Lift the Ban! Kofi Annan on Why It’s Time To Legalize Drugs

Oversatt til norsk av av Niels Roald – Les artikkelen hos Kofi Annan Foundation her (engelsk).

6 min. lesing Av Kofi Annan 02.22.2016:

Narkotika er farlig, men dagens narkotikapolitikk er en enda større trussel fordi straff prioriteres høyere enn helse og menneskerettigheter. Det er på tide med reguleringer som setter liv og sikkerhet først, argumenterer FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan.

Etter min erfaring er god offentlig politikk best formet av den lidenskapsløse analysen av hva som i praksis har fungert, eller ikke. Politikk basert på vanlige antagelser og populære følelser kan bli en oppskrift på feilaktige resepter og misforståtte intervensjoner.

Ingen steder er denne skilsmissen mellom retorikk og virkelighet tydeligere enn i utformingen av global narkotikapolitikk, der følelser og ideologi i stedet for bevis altfor ofte har seiret.

Ta tilfellet med medisinsk bruk av cannabis. Ved å se nøye på bevisene fra USA, vet vi nå at legalisering av bruk av cannabis til medisinske formål ikke har, som motstandere hevdet, ført til en økning i bruken av tenåringer. Derimot har det vært en nesten-tredobling av amerikanske dødsfall fra heroinoverdoser mellom 2010 og 2013, selv om loven og dens strenge straffer forblir uendret.

I år, mellom 19 og 21 april, vil FNs generalforsamling holde en spesiell sesjon om narkotika, og verden vil ha en sjanse til å endre kurs. Når vi nærmer oss den begivenheten, må vi spørre oss selv om vi er på rett politisk vei. Mer spesifikt, hvordan håndterer vi det FNs kontor for narkotika og kriminalitet har kalt de “utilsiktede konsekvensene” av politikken de siste 50 årene, som blant annet har bidratt til å skape et stort, internasjonalt kriminelt marked for narkotika som gir næring til vold, korrupsjon og ustabilitet? Bare tenk på de 16 000 drapene i Mexico i 2013, hvorav mange er direkte knyttet til narkotikasmugling.

En krig mot mennesker

Globalt har ikke «krigen mot narkotika» lyktes. Noen anslår at håndheving av globalt forbud koster minst 100 milliarder dollar (90,7 milliarder euro) i året, men så mange som 300 millioner mennesker bruker nå narkotika over hele verden, noe som bidrar til et globalt ulovlig marked med en omsetning på 330 milliarder dollar i året, et av de største råvaremarkedene i verden.

Forbudet har hatt liten innvirkning på tilbudet av eller etterspørselen etter narkotika. Når rettshåndhevelse lykkes på ett område, flytter narkotikaproduksjonen ganske enkelt til en annen region eller et annet land, narkotikasmugling flytter til en annen rute og narkotikabrukere bytter til et annet stoff. Forbudet har heller ikke redusert bruken nevneverdig. Studier har konsekvent mislyktes i å fastslå eksistensen av en sammenheng mellom et lands strenge narkotikalovgivning og dets nivåer av narkotikabruk. Den utbredte kriminaliseringen og straffen av mennesker som bruker narkotika, de overfylte fengslene, betyr at krigen mot narkotika i betydelig grad er en krig mot narkotikabrukere – en krig mot mennesker.

Afrika er dessverre et eksempel på disse problemene. West Africa Commission on Drugs, som min stiftelse sammenkalte, rapporterte i fjor at regionen nå ikke bare har blitt et viktig transittpunkt mellom produsenter i Latin-Amerika og forbrukere i Europa, men et område der forbruket øker. Narkotikapenger, og kriminaliteten forbundet med dem, fremmer korrupsjon og vold. Stabiliteten i land og regionen som helhet er truet.

Jeg tror at narkotika har ødelagt mange liv, men feil regjeringspolitikk har ødelagt mange flere. Vi ønsker alle å beskytte familiene våre mot potensiell skade av stoff. Men hvis barna våre utvikler et narkotikaproblem, vil vi helt sikkert ønske at de blir tatt vare på som pasienter som trenger behandling og ikke stemplet som kriminelle.

Slutt å stigmatisere og begynn å hjelpe

Tendensen i mange deler av verden til å stigmatisere og fengsle narkotikabrukere har hindret mange i å søke medisinsk behandling. På hvilke andre områder av folkehelsen kriminaliserer vi pasienter som trenger hjelp? Straffetiltak har sendt mange mennesker i fengsel, hvor narkotikabruken deres har forverret seg. Et kriminelt rulleblad for en ung person for en mindre narkotikaforbrytelse kan være en langt større trussel mot deres velvære enn sporadisk narkotikabruk.

Den opprinnelige hensikten med narkotikapolitikken, ifølge FNs narkotikakonvensjon, var å beskytte «menneskehetens helse og velferd». Vi må refokusere internasjonal og nasjonal politikk på dette hovedmålet.

Dette krever at vi tar fire kritiske skritt.

Først må vi avkriminalisere personlig bruk av narkotika. Bruk av narkotika er skadelig, og å redusere disse skadene er en oppgave for det offentlige helsevesenet, ikke domstolene. Dette må kombineres med styrking av behandlingstilbud, spesielt i mellom- og lavinntektsland.

For det andre må vi akseptere at en stoffri verden er en illusjon. Vi må i stedet fokusere på å sikre at medisiner forårsaker minst mulig skade. Skadereduserende tiltak, som sprøytebytteprogrammer, kan utgjøre en reell forskjell. Tyskland vedtok slike tiltak tidlig, og nivået av HIV-infeksjoner blant sprøytebrukere er nær 5 prosent, sammenlignet med over 40 prosent i enkelte land som motsetter seg denne pragmatiske tilnærmingen.

For det tredje må vi se på regulering og offentlig utdanning i stedet for total undertrykkelse av narkotika, som vi vet ikke vil fungere. Trinnene som er tatt for å redusere tobakksforbruket (en veldig kraftig og skadelig avhengighet) viser hva som kan oppnås. Det er regulering og utdanning, ikke trusselen om fengsel, som har redusert antall røykere i mange land. Høyere skatter, restriksjoner på salg og effektive antirøykekampanjer har gitt de riktige resultatene.

Det lovlige salget av cannabis er en realitet som startet med at California legaliserte salg av cannabis til medisinsk bruk i 1996. Siden den gang har 22 amerikanske stater og noen europeiske land fulgt etter. Andre har gått enda lenger. Et velgerinitiativ som fikk flertall ved stemmeurnen har fått Colorado til å legalisere salg av cannabis til rekreasjonsbruk. I fjor samlet Colorado inn rundt 135 millioner dollar i skatter og lisensavgifter knyttet til lovlig cannabissalg. Andre har tatt mindre kommersielle ruter. Brukere av Spanias sosiale cannabisklubber kan dyrke og kjøpe cannabis gjennom små ikke-kommersielle organisasjoner. Og Canada ser ut til å bli det første G7-landet som regulerer salget av cannabis neste år.

Lovlig regulering beskytter helsen

De første trendene viser oss at der cannabis har blitt legalisert, har det ikke vært noen eksplosjon i narkotikabruk eller narkotikarelatert kriminalitet. Størrelsen på det svarte markedet er redusert og tusenvis av unge mennesker har blitt spart for kriminelle rulleblad. Men et regulert marked er ikke et fritt marked. Vi må tenke nøye gjennom hva som må reguleres, og hva som ikke gjør det. Selv om det meste av cannabisbruken er sporadisk, moderat og ikke forbundet med vesentlige problemer, er det likevel nettopp på grunn av den potensielle risikoen at den må reguleres.

Og derfor er det fjerde og siste trinnet å erkjenne at medisiner må reguleres nettopp fordi de er risikable. Det er på tide å erkjenne at narkotika er uendelig mye farligere hvis de bare overlates i hendene på kriminelle som ikke har noen bekymringer for helse og sikkerhet. Lovregulering beskytter helsen. Forbrukere må være klar over hva de tar og ha klar informasjon om helserisiko og hvordan de kan minimeres. Myndighetene må kunne regulere leverandører og utsalgssteder i henhold til hvor mye skade et stoff kan forårsake. De mest risikable medisinene bør aldri være tilgjengelige “over disk”, men bare via resept for personer som er registrert som avhengige brukere, slik det allerede skjer i Sveits.

Vitenskapelige bevis og vår bekymring for helse og menneskerettigheter må forme narkotikapolitikken. Dette betyr å sørge for at færre mennesker dør av overdoser og at smålovbrytere ikke havner i fengsel der rusproblemene deres blir verre. Det er på tide med en smartere, helsebasert tilnærming til narkotikapolitikk.

Det er på tide at land, som Tyskland, som har vedtatt bedre politikk hjemme, sterkt tar til orde for politisk endring i utlandet. FNs generalforsamlings spesialsesjon om verdens narkotikaproblem ville være et godt sted å starte.

Les artikkelen på engelsk her

Først publisert av Der Spiegel International og Republisert av Kofi Annan Foundation.