FLAR – Skadereduksjon

FLAR loven V.1.1 ble sendt til regjeringen og er fortsatt tilgjengelig (her).

Legalisering regulering Skole utdanning Straff og fengsel forskning på narkotika

lettere stoffer Politiloven instruksen helse og behandling barnevern barneloven

Skade reduksjon narkotika i straffeloven Retts sikkerhet FLAR Begrunnelser

Bort med skadelige lover

FLAR er designet for å utkonkurrere det illegale stoff markedet på pris, renhet, og ferdig dosert med innholdsfortegnelse, brukerveiledning og trygge lovlige rammer, og med langt bedre resultater en forbud og straff.

Det første som må gjøres er å avkriminalisere, legalisere, og regulere de forbudte psykotrope stoffene (narkotika) som må omgjøres til legemidler igjen som alle leger og psykiatere skal kunne foreskrive, slik det var før FN konvensjonene mot narkotika 1988, 1971, 1961.

Narkotikaforskriften (FOR-1978-06-30-8), og Legemiddelloven §22, §23, §24, §25, §31, og §32 (LOV-1992-12-04-132), og straffeloven §232 (LOV-2005-05-20-28) må oppheves i sin helhet.

FN konvensjonene mot narkotika må klassifiseres som skadelige, folkerettsstridige og ulovlige konvensjoner som bryter med Menneskerettsloven, og FNs egne menneskerettigheter, og skaper utenforskap, kriminalitet, krig og død.

Alle voksne må ha rett til å bestemme over egen helse, egen kropp, med rett til å kjøpe, eie, lage, og oppbevare psykotrope legemidler (narkotika) til eget bruk på lik linje med alkohol, nikotin, og medisinske urter.

Fastleger og psykiatere

For å redusere skader og bruk av illegale stoffer bør alle fastleger og psykiatere pålegges å foreskrive psykotrope legemidler (narkotika) til alle voksne pasienter som gjør krav på dem som medisin for sine plager og sykdommer inkl. heroin, morfiner, kokain, amfetaminer (inkl. mdma, og mda), cannabis, psilocybin, lsd osv).

Leger, fastleger og psykiatere bør være restriktive når de foreskriver psykotrope legemidler, og om mulig redusere forbruket hos avhengige ved samtale og bevisstgjøring, og om “ikke-akutt” foreslå utredning og behandling før medisiner, og lettere stoffer før de tyngre og tenke skadereduksjon på alle måter.

Psykotrope legemidler kan allikevel ikke reguleres så strengt at det krenker voksne pasienters råderett over eget liv og egen helse, med rett til å velge egen medisin, inkl. tunge stoffer til sine sykdommer og plager, og slik opprettholder behovet for det illegale markedet. Til rekreasjon bør lettere stoffer anbefales.

De som ikke klarer å styre sitt forbruk kan heller pålegges å hente ut sine legemidler oftere, eller vurdere høyere doser. Hjemmesykepleien kan benyttes for utlevering av daglig dosering der det er nødvendig.

Bruk og administrasjon

Psykotrope legemidler (narkotika) i form av snus, vape-juice, plaster, tyggegummi, piller, drikke, spray, osv. bør tillates for slik å gi syke valgfrihet, og/eller redusere skader. Om noen f.eks. vil slutte med sprøyter, eller har problem med magen etc., bør det stå fritt og kunne velge andre og for dem mindre skadelige former for inntak.

Kokain kan f.eks. produseres og distribusjon på boks eller flaske slik Coca Cola (og coca vin) en gang inneholdt Kokain (under forbudstiden for alkohol), og morfin/heroin kan f.eks. produseres og distribueres igjennom leger og apotek i form av snus og sigaretter med ferdig doserte enheter uten at det skaper fattigdom, overdosedødsfall og kriminalitet.

For deg som tenker dette er farlig, så ha i tankene at nikotin er nesten like dødelig som heroin pr. mg. men folk dør ikke av overdose sigaretter eller snus fordi nikotinen er ren og ferdig dossert, og lovlig produsert og distribuert, noe som gjør bruken langt tryggere enn klipps poser på gata med konsentrerte pulver av ukjent innhold.

Rusproblemer og avhengighet bør fanges opp av f.eks. fastlege, psykiater, skole, foreldre osv, og den enkelte som vil ha hjelp må få hjelp til å få orden på sitt liv, og få forbruket under kontroll, gjerne å slutte helt, men de som ikke vil slutte må respekteres.

Foreskrivning til mindreårige

Pasienter under 18 år som er avhengig av psykotrope legemidler (narkotika) bør komme sammen med foreldre eller omsorgsperson til fastlege eller psykiater, og omsorgsperson må skriftlig godkjenne om deres barn skal få foreskrevet psykotrope stoffer til behandling.

Behandler bør gjøre en grundige vurdering i samråd med omsorgsperson og den mindreårige selv, og behandler må ha i tankene at gate stoffer er langt farligere enn lovlige medisiner og særlig for barn (selv om samme virkestoff), så i denne sammenheng må behandler og omsorgsperson tenke skadereduksjon.

Viktig i denne sammenheng er å ha i tankene at tvangs behandling skader og virker mot sin hensikt, og må kun må brukes dersom den unge står i fare for å drepe seg selv med overdoser og ukontrollert bruk av sterke stoffer.

Med tvang menes selvsagt ikke at de skal bli fratatt sine resepter på psykotrope medisiner (narkotika), men de bør få ferdige doser til faste tider, med fokus på å få bruken inn under kontroll til faste tider, og eller ved behov.

Om mulig bør foreldre, omsorgsperson eller hjemmesykepleien administrere daglig dosering mens det jobbes for å utrede og/eller behandle årsaken til avhengigheten og hvor målet må være å få orden på sitt liv, bli frisk, og helst fungere uten disse stoffene.

lettere stoffer

Produksjon og distribusjon

For å redusere bruk og skader av alkohol og sterke stoffer, å gi trygghet for brukerne bør alle ledd fra produksjon, og distribusjon inn under lovlige, trygge og regulerte former med best mulig kontroll, men uten å sette så strenge krav (eller for høy skatt) som fordyret sluttprisen for mye eller begrenser tilgjengeligheten, og slik er med på å opprettholde behovet for det illegale markedet.

For best skadereduserende effekt er det også viktig at det finnes nok av de lettere psykotrope substanser tilgjengelig som er produsert og distribuert lovlig helt frem til sluttbruker, inkludert cannabis, psilocybin sopper, meskalin kaktuser, khat, lsd osv..

Kommersiell produksjon, og distribusjon av psykotrope planter og sopp bør reguleres på lik linje med alkohol i alkoholloven (LOV-1989-06-02-27), og nikotin i tobakksskadeloven (LOV-1973-03-09-14) som en søknads pliktig og skattepliktig næring med egen næringskode.

Det bør tilrettelegges for lovlig produksjon og eksport av psykotrope planter og sopp for å dekke det voksende markedet for lovlig cannabis, og psilocybin sopper i Norge, i Europa og i verden ellers.

Gartnerier og sopp fabrikker bør kunne søke om å produsere og distribuere ferske og tørkede psykotrope planter og sopp og drive grossistvirksomhet med disse, inkl. eksportnæring til lovlige utsalgssteder utenfor Norges grenser.

Det bør ikke være vanskeligere å få bevilgning for kommersiell produksjon og distribusjon av psykotrope planter og sopp enn det er å få bevilgning for å produsere alkohol og nikotinprodukter.

For å unngå overproduksjon for smugling ut av landet til det illegale markedet bør det ikke tillates å produsere vesentlig mer enn det selges lovlig, f.eks. med rapporteringsplikt for produksjon, omsetning, og varebeholdning på lik linje med alkohol, og nikotin produkter.

Kommersiell produksjon av legemidler fra tunge plantestoffer (f.eks. rå-opium, og koka-pasta) bør produseres av lovlige godkjente legemiddelprodusenter iht. legemiddelforskriften (FOR-2009-12-18-1839) og Forskrift om tilvirkning og import av legemidler (FOR-2004-11-02-1441).

Servering

Det bør ikke gis bevilgning til å servere både alkohol og lettere stoffer fra samme utsalgssted, og det bør maksimalt serveres ett slag lettere stoff til samme gjest på samme kveld. Sterkt berusede mennesker bør ikke serveres, på lik linje med alkohol i restaurant og utelivsbransjen.

Det bør være opp til den enkelte restaurant / serveringssted å velge om de vil søke serverings bevilgning for lettere stoffer eller skjenkebevilling for alkohol, og de bør pålegges å ha produkt meny med informasjon om produktenes innhold, opprinnelse, dossering, effekt, virkningstid, og advarsler.

Restauranter, utelivs og serveringssteder bør selv bestemme hvordan de lettere stoffene skal serveres, f.eks. som mat, drikke, dessert, sjokolader etc. men de bør følge krav til styrke pr. enhet, og praktisere alders bevis på lik linje med alkohol og nikotin produkter.

Godkjente utsalgssteder bør ha lov til å produsere egne planter og sopp, og lage produkter av disse som kan serveres som «husets hjemmelagde», slik det er normalt med «husets vin» nedover i Europa.

De som søker om serverings bevilgning for distribusjon av lettere psykotrope substanser, inkl. servitørene bør være minst 21 år og ha bestått noe slags kurs for servering av lettere psykotrope substanser med generelle kunnskapen om substansene, om bruk, komplikasjoner, hvem som tåler/ikke tåler dem, og hvordan man håndterer kunder som får problemer osv.

For å motivere selgere av illegale psykotrope substanser (narkotika) til å legge kriminalitet bak seg, bør tidligere narkodømte ha samme mulighet som ikke-dømte til å jobbe med produksjon, og/eller distribusjon av lettere stoffer, inkludert søke bevilgning for å drive sitt eget lovlige utsalgssted.

Klubber og arrangementer

Private klubber og lukkede arrangementer bør ikke begrenses med de samme strenge regler for servering slik som restauranter og utesteder, men skal reguleres som privat område på lik linje med alkohol og nikotin.

Hjemme dyrking

Som kort reiste, og miljøvennlige medisiner bør alle voksne kunne kjøpe, dyrke, og oppbevare alle slags psykotrope planter, og sopp til eget bruk, inkl. lage egne medisiner for opptil minst 12 måneders forbruk av hvert slag virkestoff, før det regnes som skattepliktig næring, og er registreringspliktig.

For deg som synes dette er mye, så ha i tankene at loven for hjemmelaget alkohol og nikotin planter til eget bruk ikke har slike begrensninger, og det fungerer helt fint.

For å unngå storproduksjon for smugling ut av Norge, eller skattemessig uenighet om grenser for hva som regnes som eget bruk, bør grensen for «eget bruk» settes til f.eks. maks 10 M2 dyrkeareal pr. person for planter, og 3 M2 for sopp før det skal regnes som registreringspliktig og skattepliktig næring.

For de som synes dette høres mye ut, eller frykter at det fører til overproduksjon, for salg osv. så skal du hvite at dette er nødvendige rammer for syke storforbrukere, og at det uansett ikke vil være stort behov for illegale stoffer når narkotika er legalisert, akkurat slik vi i dag ser med alkohol og nikotin som i hovedsak handles fra lovlige kilder.

Det illegale markedet oppstår i hovedsak som en naturlig konsekvens når et stoff blir forbudt og/eller regulert så strengt at folk ikke får tak i stoffene fra lovlige kilder, eller også at stoffene blir for dyre, blir skattet for høyt etc.

Skadereduksjon

Råd for skadereduksjon (FLAR V.2) er i sin helhet designet for maksimal skadereduksjon, men vi skal legge ved noen viktige punkter under dette kapittel kalt “Skadereduksjon”.

Fattigdom og sosiale problemer

Fattigdom, bostedsløshet, arbeidsløshet og sosiale problemer involverer mange mennesker, og det øker bruk av både alkohol, nikotin, og sterke stoffer, og avhengighet til disse.

Å forebygge slike problemer rører i høyeste grad ved selve roten til hvorfor mange mennesker ødelegger sine liv med alkohol og rusmidler.

Det bør derfor umiddelbart bygges boliger til alle bostedsløse så alle får et permanent sted å bo som de kan kalle hjem, uten å bo på gaten, eller på sofaen rundt forbi.

Det bør selvfølgelig innføres høyere satser for alle stønader, trygder, og pensjoner med ytelser tilsvarende SIFOs årlige referanse budsjett som et minimum å leve for.

Tannlege bør være gratis for alle (reduserer bruk av smertestillende, og øker livskvaliteten).

Det bør opprettes en lavterskel-arbeidsplass i alle byer og lokalsamfunn, så ingen behøver å stå uten arbeid noe sted (for skoleplasser se neste kapittel).

Brukerrom

Lov om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsloven LOV2004-07-02-64) og Forskrift om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsforskriften FOR-2004-12-17-1661) bør henlegges i sin helhet.

Brukerrom med kvalifisert overdosepersonell bør opprettes i alle byer og bydeler med behov. Noen regler bør være like for alle brukerrom, mens øvrige bestemmelser bør fastsettes av kommunen som drifter bruker rommet individuelt i samråd med helsepersonell og erfaringskonsulenter.

Barn og unge brukere av sprøyter under 18 år bør få hjelp av hjemmesykepleier, eller legevakten, evt. annen bemannet løsning for unge, for slik å skille unge brukere fra det tyngste miljøet.

Det bør deles ut gratis sprøyter, kondomer, og vitaminer via brukerorganisasjoner, apoteker, etc. så det aldri er tomt på slikt utstyr, noe sted.

Integrering og ettervern

Ved siden av lovlige trygge medisiner (narkotika) fra lege og apotek er et viktig behov for tunge avhengige å få orden på sitt liv, og integrere og aktivisere seg som en del av samfunnet på den ene eller andre måten, noe de trives med, og som dekker deres individuelle behov.

Det handler om å ta tak i de praktiske tingene som bolig, økonomi, jobb, skole, og aktiviteter som bidrar til et positivt liv, for det er ofte summen av livskvaliteten som påvirker forbruk, misbruk, og avhengighet.

Mikrolån til vanskeligstilte

Det bør gis finansiell støtte og/eller mikrolån til tunge avhengige, uføre, funksjonshemmede og langtids arbeidsledige som har stått lenge utenfor arbeidslivet, og som ønsker å starte som selvstendig, skape sin egen arbeidsplass, aktivisere seg selv, og/eller bidra i samfunnet på en positiv måte.

Aktivitetstilbud

Det bør opprettes gratis aktivitetstilbud i alle kommuner så alle kan ha tilgang til et positivt og aktivt liv, inkl. fritidsklubber for ungdom.

Sivilombudet

Sivilombudet fører angivelig kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte, men dette ser vi lite til, og skade og urett blir begått i stor skala imot brukere og avhengige av narkotika.

Sivilombudet bør derfor buttes ut med et uavhengige organ bestående av sivile som faktisk sørger for at borgernes rettigheter blir ivaretatt, både hos/av politi, domstoler, kriminalomsorgen, barnevern, NAV, helsevesenet, og andre statlige og offentlige tjenester.

Skole og utdanning

Nytt universitet for psykotrope stoffer

Det bør opprettes et eget universitet for psykotrope stoffer som skal forske på, og utdanne folk om psykotrope substanser, inkl. bruksmønster, distribusjon, misbruk, bivirkninger, skader, avhengighet, samt forebyggende og skadereduserende tiltak- om hva som fungerer og ikke fungerer, osv.

Universitetet bør tilby bachelor og master inkl. kurs og etterutdanning for leger, psykiatere, spesialsykepleiere, helsearbeidere, lærere, og andre fagdisipliner.

Alle lærerhøyskoler bør også få et eget fag om rusmidler slik at lærere, lektorer, rektorer og inspektører får grunnleggende og nødvendig kunnskap om rusmidler og hvordan man kan forebygge skader og bygger gode holdninger hos elevene.

Forskningsbasert kunnskap om psykotrope substanser må implementerer i opplæringsloven som del av helsefag og helsefagbøkene på alle skoler fra ungdomsskolen, videregående, høyskoler og universiteter med oppdatert kunnskap på rusfeltet.

Helsefaget bør inneholde generell kunnskap om psykotrope stoffer, inkl. alkohol og nikotin, advarsler om misbruk, skade potensiale, og avhengighet på en kunnskapsbasert måte, og fremme gode holdninger.

Alle ungdomskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter bør ha minst en helsefaglærer med oppdatert kompetanse på rusfeltet, fortrinnsvis med master fra overnevnte universitet for psykotrope stoffer.

Helseavdelingen på alle skoler bør fungere som et støtteapparat for barn og unge med rus utfordringer som trenger råd og veiledning, eller trenger kontakt med hjelpeapparatet.

Helseavdelingen bør tilby nyttig informasjon om hvordan stoffene skal brukes, og ikke brukes, om farlige stoffer, farlige kombinasjoner, dossering, dødelig dose, avhengighet, livredning, og bør samarbeide med helsetjenestene i kommunen.

Videre er det også viktig at det utdannes flere lærere, og at det blir flere skoleplasser med flere lærere, så alle som ønsker det får studieplass, og ikke som i dag hvor mange faller utenfor både studier, og arbeidslivet.

Særdeles viktig er det også å bygge flere studentboliger så alle studenter har et sted å bo.

Fremtidsutsikter

Alle prikker/dommer i politiets kriminal register pga. narkotika bør slettes for alle, og ikke brukes som grunnlag til avslag for studieplass på universiteter og høyskoler, eller stillinger i arbeidslivet slik som i dag.

Politiloven / instruksen

Kampen mot farlige gatestoffer

Legalisering og regulering vil ikke løser alle rusproblemer, og Politiets kamp mot de farligste gatestoffer (narkotika) bør fortsette, men de må fokusere innsatsen på spesielt urene og helseskadelige blandingsprodukter (f.eks. heroin med fentanyl etc.), og voksne som selger tunge stoffer til barn osv.

Ulovlige maktmidler

Politiet kan ikke brutalisere seg på folk, sparke inn dører, bruke maktmidler, rope, skremme, true med våpen, kroppsvisitere brukere, gjennomføre husransakelse, trakassere pårørende, gjennomgå mobiler og privatliv på jakt etter psykotrope legemidler (narkotika).

De som bryter lov om psykotrope legemidler (narkotika) må behandles på lik linje som andre lovbrytere, f.eks. i trafikken, der ingen arresteres før politiet har sikret bevis for lovbruddet, og at lovbruddet er særdeles grovt.

Unntak bør gjelde spesielt helseskadelige blandings stoffer for videresalg som f.eks. heroin tilsatt fentanyl eller amfetamin tilsatt rottegift etc., og det dermed er viktig å gjøre beslag for å få stoppet omsetningen raskt.

Politiet kan ikke kontrollere forbrukere av psykotrope legemidler oftere enn de kontrollerer forbrukere av alkohol, nikotin og reseptbelagte legemidler, dvs. i praksis aldri, for at folk skal få en likeverdig og rettferdig behandling.

Kontrollen av psykotrope substanser må rettes mot produsenter og distributører, og ikke forbrukere, og kontrollen må arrangeres av helsedirektoratet, og skatteetaten, evt. arbeidstilsynet, og ikke av politiet.

Hvem overvåker politiet?

De fleste har fått med seg politi skandalen hvor politiet over hele Norge de siste 50 årene har brukt ulovlige maktmidler mot rusbrukere, inkludert barn og unge pga. medisiner (narkotika) til eget bruk.

For å reduserer skader, og fange opp beviser bør alle Politipatruljer ikles videokamera på uniformen som filmer overalt de er i de er ute på jobb, og det bør være 360 kamera i alle politibiler, uten at politiet selv skal ha mulighet til å slette dataene.

Politiet og mindreårige

Politiet bør fortsatt jobbe for å stoppe omsetning av psykotrope legemidler (narkotika) til mindreårige, men må prioritere de dødelig farlige stoffer, og voksne som selger til barn osv., men ikke på en måte som stigmatisere de unge, da det jo er ungdommen som skades verst av politiets kamp mot narkotika.

Når ungdom kjøper, selger, eller bytter psykotrope stoffer seg imellom må politiet behandle dette som menneskelig atferd og et helseproblem, og ikke atferd som skal straffeforfølges.

Politiet bør som hovedregel kun reagere mot mindreårige dersom det har skjedd et lovbrudd som har et offer, og forbrytelsen anses som alvorlig, f.eks. at noen selger tunge stoffer på skolen, og/eller at stoffer har forårsaket skader eller dødsfall, etc.

Politiet bør utenom akutte situasjoner ikke ha lov til å benytte politihunder på skolen og/eller stanse å ransake barn og unge uten rettslig kjennelse underskrevet av 3 dommere, og det bør være vel begrunnet med akutt fare for liv og helse.

Er politiet bekymret for de unge, og føler seg maktesløse uten lovhjemmel til å gripe inn bør de melde sin bekymring til foreldre, skole, eller helsetjenestene i kommunen.

Trafikksikkerhet

Hundretalls, muligens tusentalls har uriktig mistet sertifikatet i Norge pga. påstått ruspåvirket kjøring etter tester som skrape-prøver, blodprøver, og urinprøver, uten at disse nødvendigvis kan gi korrekte svar på faktisk påvirkning.

Blodprøver, urintester, og blodprøve kan ikke alene gjelde som fellende bevis på at noen er ruspåvirket uten at lege har fastslått og bekreftet at sjåføren faktisk er påvirket ved kognitiv test, og det må bekreftes med blodprøve.

Politiet bør utrede om noen er påvirket ved å teste øynene/pupillene, koordinasjon, og oppmerksomhet på stedet, før man evt. ved mistanke drar på legevakten for å få en evt. beruselse fastslått av lege.

Politiet kan heller ikke inndra sertifikat grunnet manglende edruelighet, dvs. å nyte et rusmiddel mer enn 3 ganger pr. mnd. (slik det fungerer i dag), om eier av førerkortet ikke kjører og blir stoppet beruset bak rattet.

Krav til ren vandel kan ikke brukes som grunnlag for å nekte straffedømte å ta/ha sertifikat, slik som det er i dag hvor man kan miste retten til å ta førerkort for en rekke grunner uten å sitte bak rattet.

Fyllearresten

Alt for mange har død i varetekt i fyllearresten pga. abstinenser, i mangel på alkohol, og heroin, og politiet bør ikke ha lov til å holde avhengige i varetekt i fyllearresten uten å se til at de får sine medisiner de er avhengige av, inkludert alkohol for alkoholikere.

narkotika i straffeloven

Fortsatt straffbart med lovbrudd

Alle psykotrope substanser (narkotika) bør reguleres som legemidler, og alle lovbrudd med disse bør straffeforfølges på lik linje med alkohol, nikotin, legemidler, og doping i Straffeloven §231, §233, §234, §235 (LOV-2005-05-20-28) for likeverdig behandling.

Psykotrope substanser langt over lovlig mengde til eget bruk (jf. FLAR §1-D og §4-A) bør kun straffeforfølges dersom beslaget er beviselig er for videresalg (brudd på skatteloven), og/eller blandingsprodukter som utgjør en spesiell helserisikoer for sluttbrukere.

Det kan ikke lenger gis lavere straff for urene / utblandede stoffer (narkotika) og strengere straffer for de renere stoffer slik det funger i dag, noe som belønner lovbrytere både økonomisk og strafferettslig for å blande ut stoffene, på brukerens bekostning med liv og helse som innsats.

Det bør straffes hardest for falske og urene legemidler (narkotika) som inneholder helseskadelige tilsetningsstoffer, og som utgjør en spesiell helserisiko, særlig for injiserende brukere.

I ytterste konsekvens bør også Straffeloven Paragraf §-288 benyttes, dersom noen er skadet eller døde av giftige blandings stoffer f.eks. heroin med fentanyl eller amfetamin med rottegift osv.

Narkotika og omverden

For å unngå at Norge blir en base for organisert kriminalitet og begrense narkoturisme og misnøye fra naboland bør FLAR kun gjelde norske statsborgere, og de med permanent oppholdstillatelse i Norge.

Utenlandske statsborgere som blir tatt med, eller innfører over tillatt grense psykotrope substanser bør få overskytende mengde beslaglagt, og få en liten bot (f.eks. kr.1000) som må betales umiddelbart.

Utenlandske statsborgere som blir tatt for å innfører store kvanta psykotrope stoffer (beviselig for videresalg) bør dømmes og deretter utvises / returneres til eget hjemland for soning i hjemlandet.

Utenlandske statsborgere kan gis innreiseforbud til Norge etter grove brudd på narkotikalovgivningen, men bør ikke gis lengre utestengelse enn for smugling av alkohol og nikotin, helst med unntak av de som blir tatt med større partier produkter tilsatt f.eks. fentanyl, eller Nitazener osv.

Norske statsborgere som blir tatt/dømt for psykotrope stoffer (narkotika) utenfor Norges grenser må så raskt som mulig overføres til Norge, og få sin sak gjenopptatt i Norge og dømmes etter norsk lov. Avtjent varetekt/soning, og/eller umenneskelig behandling i utenlandske fengsler må komme til fratrekk på norsk dom.

straff og fengsel

Slipp narkodømte fri

Narkotikalovgivningene har vært svært urettferdig og streng med tredobbel straff sammenlignet med lovbrudd for alkohol, nikotin, legemidler, og doping. Derfor bør alle som sitter i fengsel pga. narkotika løslates umiddelbart.

Unntak gjelder for fanger som sitter for særdeles urene blandingsprodukter med spesielt helseskadelige tilsetningsstoffer (f.eks. heroin med rottegift eller fentanyl etc.) som bevislig var ment for videresalg, og som utgjorde en spesiell helserisiko for sluttbrukere.

De som i dag sitter for andre lovbrudd i tillegg til brudd på narkotikalovgivningen bør få sin straff redusert iht. den andel av straffen som gjelder psykotrope substanser (narkotika).

Narkotika i fengsel

Kriminalomsorgens krig mot narkotika må avsluttes og FLAR bør innføres i alle norske fengsler så alle innsatte kan bestemme over egen helse, egen kropp, med rett til å velge sin egne psykotrope legemidler (narkotika) på lik linje med det øvrige samfunn.

Lettere psykotrope stoffer bør distribueres lovlig i fengslene så fangene selv kan handle disse med egne penger på lik linje med sigaretter og snus, evt. sette begrensning for hvor mye man kan få kjøpt og ha på cella.

Tunge psykotrope legemidler (Heroin, Kokain, Amfetamin etc.) bør kun foreskrives av fengselslegen, og administreres av betjentene som deler ut medisiner slik de allerede gjør i dag. Det bør ikke være lov til å oppbevare tunge psykotrope medisiner på cella.

Dersom noen blir tatt med tunge stoffer i forbindelse med søk etter f.eks. kniver/våpen, bør stoffene beslaglegges uten straffereaksjon, da dette er menneskelig atferd.

Kriminalomsorgen bør ikke ha lov til å bruke urinprøver, kroppsvisitasjoner, og celle ransakelse pga. psykotrope substanser i norske fengsler.

Innsatte bør ha lov til å røyke psykotrope substanser på cella (inkl. sigaretter) med døren lukket. Betjentene bør respektere dette, og om de ikke tåler lukten kan innsatte komme ut, eller betjenten avtale å komme tilbake senere.

Helse i fengsel

Fanger i norske fengsler er blant de sykeste i befolkningen, og helsetilbudene i all norske fengsler er forferdelig dårlig, med bl.a. 4 ganger flere selvmord enn gjennomsnittet i Europa, og det er fortsatt livsfarlig og bli alvorlig syk i norske fengsler.

Helsetjenestene i fengslene må derfor radikalt forbedres slik at alle innsatte får tilgang på spesialhelsetjenester, sykehus, og lege på lik linje med andre borgere ute i samfunnet.

F.eks. må alle innsatte kunne få akutt time samme dag når de er akutt syke, og ikke som i dag hvor selv våre moderne fengsler (f.eks. Halden Fengsel) ikke tilbyr akutt timer hos legen, og hvor det kan ta uker å få snakke med lege, og hvor alvorlig syke fanger sliter med å få helsehjelp.

Alle fengsler må ha nok leger på jobb hver eneste dag, og fengslene må følge opp timer hos spesialhelsetjenesten, uten at manglende bemanning gjør gir grunnlag for kanselering av timen, eller at fanger isoleres ulovlig, og det samme gjelder for fremstilling av varetektsfangene som blir alvorlig forsømt (politiets ansvar).

For å redusere skader, selvmord og psykiske plager hos fangebefolkningen bør fengselsjuristene fjernes, og erstattes med enkle, faste og humane regler som er like for alle fengsler, inkl. for permisjoner, prøveløslatelse, sikkerhet, bemanning, besøk, aktivitetstilbud og minimal bruk av isolasjon.

Det bør også bli slutt på særbehandling av seksualforbrytere som fyller opp helseavdelingene i fengslene hvor de får dobbel luft, dobbel handling, med flere privilegier som andre fanger ikke har.

Kurs i fengsel

Alle som soner for psykotrope stoffer (narkotika) bør tilbys kurs i fengsel, etter soning, eller som del av samfunnstjeneste. Kurset bør inneholde hvordan man kan jobbe lovlig med produksjon og/eller distribusjon av lettere psykotrope stoffer.

Målet med tiltaket er å integrere ruskulturene til lovlig levestandard på lik linje med alkohol og nikotin kulturene, og få både brukere og selgere bort fra gata og inn under lovlige trygge rammer, uten kriminalitet og utenforskap.

helse og behandling

Legg ned LAR og HAB

LAR og HAB bør legges ned og erstattes med fastleger som overtar ansvaret for HAB og LAR pasientene så de får sine sårt trengte medisiner på apotek på lik linje med alle andre pasienter. De som ønsker bør også få psykiater.

Besparelser fra nedleggelse av LAR / HAB bør brukes på bolig for bostedsløse (ca. 19-20% LAR / HAB pasienter er uten bolig), bedre helsetilbud, og bedre behandlingstilbud for avhengige.

De som ikke har fastlege, eller psykiater bør få et likeverdig tilbud av legevakt eller privat lege dekket av staten, og kronisk syke må få blå resept med egenandel før frikort, akkurat som med alle andre medisiner.

Rusbehandling og psykisk helse (ROP)

Selv om legalisering og regulering av narkotika vil fjerne de mest av alvorlige skader av narkotika, må bevilgningene til korttidsplasser og langtidsplasser innen rus og psykiatri økes.

Alle som har vært i behandling må også få tilbud om bosted, vegledning, skole, eller jobb etc. etter behandling, så de raskest mulig får stabilisert, normalisert og aktivisert sine liv på innsiden av samfunnet.

Det bør også etterutdannes, og ansettes nok psykologer, psykiatere, og psykiatriske psykepleiere (Spesialsykepleiere), og annet fagpersonell for å hjelpe alle med rusutfordringer som søker hjelp, og de som ikke vil ha hjelp må respekteres.

Alle har rettigheter

Regjeringen bør tillate bruk av psykotrope substanser (narkotika) på alle sykehus, sykehjem, aldershjem, fengsler, og institusjoner, på lik linje med alkohol, nikotin, og lovlige legemidler i dag.

Aldershjem, sykehjem, og sykehus kan ikke ha lov til å kaste ut beboere pga. bruk av psykotrope substanser slik det er i dag (stigmatisering), og alle som bor i statlige eller kommunale institusjoner må fritt kunne velge sin egen medisin, så langt bruken ikke er til sjenanse for andre beboere, eller arbeidere.

Sexkjøpsloven

Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester har lignende skader som følger forbudet mot narkotika, og for å redusere skader er det viktig å oppheve sexkjøpsloven og få kjøp og salg av seksuelle tjenester ut av mørke, og kriminalitet, og inn under lovlige, og regulerte rammer med fokus på å redusere skader.

rettssikkerhet

Domstolene

Domstolene kan ikke redusere ankemuligheter for narkodømte slik det har fungert frem til i dag. Alle dømte må ha rett til å få sin sak prøvet i lagmannsretten (med Jury), uansett hvor kort eller lang dommen er, og hva slags lovbrudd det gjelder.

Gjengkriminalitet

Alle bør stå ansvarlig for egne lovbrudd, og ingen bør dømmes strengere fordi de er del av en venneflokk, eller dømmes for hva andre har gjort, bare fordi man er venner, slik regjeringen i dag forfølger det de kaller mafia, gjenger og/eller kriminelle nettverk.

Jury / Lagrette

Lagmannsretten må innsettes Jury/lagrette igjen for å avgjøre skyldspørsmålet i alle saker der skyldspørsmålet bestrides, og spesialenheten for politisaker må kun bestå av habile likemenn uten bakgrunn eller tilknytning til justissektoren.

forskning på narkotika

Legalisering av forskning på narkotika

Vi har mistet 50 viktige år med viktig forskning på psykotrope substanser pga. forbudet, og forskning på psykotrope stoffer bør legaliseres umiddelbart for alle universiteter, forskningsinstitusjoner, sykehus, sykehjem, gamlehjem, fengsler, behandlingsinstitusjoner, NGO`s, og private som forsker på seg selv.

For alle organisasjoner bør kreves at ansvarlig foreskriver er farmakolog, lege, eller psykiater, og forsøkspersonene er godt voksne (21+), godt informert, og signerer samtykkeerklæring.

Helsedirektoratet, Direktorat for medisinske produkter, og Komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) bør ikke ha mulighet til å begrense forskning på psykotrope stoffer, men sette noen kriterier som begrenser misbruk av ordningen.

Alle som forsker på psykotrope stoffer bør pålegges å rapportere bruk, bivirkninger, resultater og konklusjoner av forskningen sin til Helsenorge som må tilgjengeliggjøre all data anonymt for forskning.

Forskning på nye stoffer

Når det illegale markedet kommer opp med et ukjent / nytt psykotropisk stoff som bør staten følge opp med intensiv forskning, eller finne relevant forskning fra andre steder i verden for dette stoffet.

Dersom stoffet regnes som relativt trygt – bør staten sørge for lovlig distribusjon av de samme stoffene via leger og apotek, og/eller lovlige utsalg.

Dersom substansene viser seg å være u-trygge kan de ikke distribueres lovlig, men myndighetene må gå ut med offentlig advarsel om skade potensiale og anbefale mindre skadelige alternativer.

Budsjett for forskning

Forskningsrådet bør få ekstra store budsjetter for videreformidling til forskning på psykotrope stoffer ved universiteter, forskningsinstitusjoner, sykehus, og ideelle organisasjoner som driver med forskning på psykotrope substanser.

Farmakoper

Legemiddelboken, Felleskatalogen, Akutt Psykiatrisk Håndbok, evt. andre norske farmakoper må oppdateres med relevant informasjon for alle de foreskrevne psykotrope legemidler (narkotika) med produktinformasjon, dosering, virkning, bivirkninger, holdbarhet og advarsler på lik linje med andre legemidler.

barnevern og barneloven

Det kommunale barnevernet har de siste 50 årene skadet og traumatisert tusenvis av barn og unge inkludert foreldre uten at staten griper inn, og vi skal ta med noen viktige punkter som skader, traumatiserer, skaper utenforskap og kriminalitet og som øker forbruk av og avhengighet til alkohol og sterke stoffer.

Omsorgsovertakelse

Barnevernet har til enhver tid har ca. 9 – 10 tusen barn i sin omsorg, ti år etter tiår og det skaper utenforskap, kriminalitet, selvmord, vold, for tidlig død, og økt bruk av alkohol, nikotin og tunge stoffer.

Det bør derfor settes en øvre grense for hvor mange barn som Barnevernet kan ha omsorg for i hver kommune til enhver tid, f.eks. maks 0.4 barn pr. 1000 innbyggere, med en klar målsetning om å få tallet lenger ned. Alle øvrige barn bør hjelpes på hjemmebane hos sine egne foreldre / omsorgspersoner.

Omsorgsovertagelse, tvangsplassering, fosterfamilie og institusjoner, bør kun benyttes der det ikke finnes omsorg, og der det finnes svak omsorg, skal man heller forsøke å styrke det som mangler på hjemmebane.

Besparelser fra redusert bruk av fosterhjem, institusjoner, og rettssaker om omsorgsovertakelser kan brukes på å styrke barnets hjemmesituasjon med tiltak som er ønskelig av barn og foreldre.

Hjelp på hjemmebane

Barnevernet bør som hovedregel tilby gode tiltak til barn og foreldre på hjemmebane, og ikke som et slags overformynderi, men heller som en “tante” med penger og ressurser til disposisjon for å hjelpe familien som en helhet på hjemmebane, med fokus på barnets beste.

Tiltak kan være foreldrekurs, feriepenger, aktivitetspenger til barna, ny mobil, belønning istedenfor straff, personlig veiledning, frivillige avlastningshjem, istedenfor å drive krig mot familier, og grabbe til seg barn til sine institusjoner og fosterhjem.

Narkotika og omsorg

Barnevernets kunnskap og syn på psykotrope substanser (narkotika) ovenfor barn og foreldre fullstendig utdatert med nulltoleranse og null forståelse.

I spørsmål knyttet til foreldrenes omsorgsevne og bruk at Psykotrope stoffer (narkotika) bør foreldre alltid vurderes ut ifra sin faktiske omsorgsevne, om bruken av rusmidler fører til omsorgssvikt, og ikke hva slags substanser foreldrene bruker.

På lik linje med med at barnevernets ansatte selv bruker alkohol, og har lov til å ha et alkohol i skapet, eller benytter legemidler med rød trekant, må foreldre brukere som benytter andre psykotrope stoffer (narkotika) likestilles med brukere av alkohol, nikotin, og legemidler generelt.

Narkotika og barnevernsbarn

Mange av oss kjenner til hvordan barnevern og politi har kjempet en brutal kamp mot narkotika ovenfor barn og unge som bare gjør vondt til verre, og at mange barn lever under et fullstendig tvangs regime pga. narkotika som bare gjør ting verre for barna, som lider og skades.

Barnevernet bør forbys å bruke tvangs behandling for narkotika mot barn og unge tar overdoser, eller at rusbruker er fullstendig ute av kontroll med akutt fare for liv og død.

Barnevernet bør heller sørge for at barna får sine psykotrope medisiner (narkotika) av legen. Om noen skal kunne nekte barna slike medisiner (narkotika) så var det barnas biologiske foreldre, og ikke barnevernet.

Legalisering og regulering av narkotika (FLAR) må implementeres for alle barn under barnevernets omsorg, og barnevernet bør ikke kunne nekte barn og unge brukere av narkotika og få sine psykotrope legemidler (narkotika) av lege eller psykiater.

For de som synes dette høres farlig ut, så skal du hvite at uregulerte gatestoffer er mye farligere, og at Barnevernet derfor bør sørge for å få barnas bruk av narkotika kommer inn under kontroll (riktig og trygg bruk) mens det jobbes med utredning, og ta tak i barnas virkelige problemer som jo er årsaken til at de bruker stoffene.

Barnevernet bør involvere seg i administrasjon av brukerdosene, mens de jobbes med å hjelpe med hvorfor ungdommen ruser seg, lytte til dem, og så langt det er mulig sørge for at barna vet hva de driver med, så de kan bruke sine psykotrope legemidler uten å skade seg selv, men får bruken inn under kontroll og trygge rammer, og kun gripe inn autorativt dersom bruken går fullstendig ut av kontroll.

Til syvende og sist er det de voksnes ansvar å være gode forbilder for barn, og lære dem hvordan rusmidler bør håndteres (inkludert alkohol), uten at stoffene får kontroll over våre liv, men at det er vi selv som kontrollerer rusmidlene, og at barnevernsbarn får bruk (og misbruk) inn under kontroll før de fyller 18 år og skal stå på egne ben.

Niels Roald (C) Norsk Skadereduksjon 2024

Gode begrunnelser for FLAR finnes i artiklene under: