Beviselige resultater ved legalisering av narkotika.

Tekst fra CBS-TV Program, 60 minutes

Søndag 27 Des. 1992

 Intr. av programleder (60 Minutes)

Kan England lære oss noe om å hanskes med stoff? Det står ennå igjen å se, men en ting er klart: Det er ingen ting vi kan lære dem. De har prøvd våre harde metoder på 70 og 80 tallet og alt de fikk tilbake var mer stoff, mer kriminalitet og flere narkomane.

Nå har de gått tilbake til den gamle metoden med å la doktorer skrive ut hva som helst slags stoff en narkoman er hekta på. Virker det? Hvis det noen gang skal være mulig å finne ut det, så er Liverpool (et sted hvor stoffmisbruket er ute av kontroll) stedet å finne det ut.

Dette er 1 gram 100% ren heroin som er farmasøytisk laget. På gata er dette stoffet verdt 2000 $, men tatt vekk fra det svarte markedet, lovlig produsert er Heroin en ganske billig medisin. B.N.H.S betaler ca 10$ grammet og for den narkomane er det gratis. I England må doktorer ha en spesiell lisens fra myndighetene for å skrive ut harde stoffer til narkomane.

Dr.John Marks er en psykiater som driver en klinikk rett utenfor Liverpool og har skrevet ut Heroin i årevis.

Dr. Marks: (gjest i studio) Hvis en stoffmisbruker er innstilt på å bruke stoff vil behandling være dyrt bortkastede penger. Det valget som da finnes er stoff fra klinikken, eller stoff fra gata.

Programleder: For å få stoff fra klinikken fremfor gata, må brukerne avgi urinprøver for å bevise at de bruker det stoffet de får (Og ikke selger det). Istedenfor slik andre klinikker krever at folk skal være rene før de kommer inn, må de her overbevise legeteamet om at de virkelig vil fortsette med stoff. Men prøver Dr. Marks å kurere mennesker?

Dr. Marks: Kurere dem? Det er det ingen som kan. Sett dem i fengsel eller på
sinnssykehus, gi dem sjokkbehandling, send dem ut av byen på en pen
rehabiliteringsgård på landet, gi dem medisiner, ikke gi dem medisiner, det spiller ingen rolle.

Vi har prøvd alt det der og bare 5% klarer å komme seg ut av misbruket på denne måten. Det interessante er at undersøkelser viser at etter 10 år er ca 50% frie fra stoff på egenhånd hvis de får bruke stoff uten innblanding av noen grad, så hvis vi i denne perioden kan holde dem i live og samtidig ved god helse med lovlig stoff.

Programleder: Ved å gi dem stoff

Dr. Marks: Vi gjør dem ikke frie fra stoff, og det forbedrer ikke deres avhengighet heller. Men det stopper deres kriminalitet, det holder dem friske og det holder dem i live. Programleder: Det er akkurat det som har skjedd med Julia Scott. Selv om det ikke ser slik ut, Julia er heroinmisbruker.

De siste tre årene har hun sprøytet i seg Heroin fra resepter hun har fått. Før måtte hun forsørge avhengigheten ved å jobbe som prostituert, en endeløs sirkel som stadig gjorde at hun økte stoffmengdene for å klare dette livet.

Julia: Når du først har kommet inn i denne sirkelen kommer du deg ikke ut igjen. Jeg tror ikke jeg noen gang hadde kommet meg ut. Programleder: Men straks du fikk reseptene? Julia: Da stoppet jeg umiddelbart (med prostitusjon).

Programleder: Og du har ikke vært tilbake?

Julia: Nei, aldri. Jeg gikk tilbake en gang bare for å se, og jeg ble helt syk bare av å se de jentene gjøre det jeg pleide å gjøre.

Programleder: Julia sier at hun nå er i stand til å ha et normalt forhold (kjæreste), til å holde på en jobb som servitør og ha omsorg for sin tre år gamle datter. Uten reseptene, hvor tror du at du ville vært i dag?

Julia: Jeg hadde antagelig vært død nå. Programleder: Straks de får reseptene må de møte opp for å vise at de holder seg friske og uten kriminalitet. Men kan noen holde seg friske når de går på Heroin?

Alan Perry: Ren Heroin er ikke farlig. Vi har flere på høye doser Heroin. Programleder: Alan Perry er en tidligere Stoff informasjonskonsulent for de lokale helsemyndighetene og er nå en kurator ved klinikken. Så hvorfor er det at vi ser så mye skader rundt Heroin?

Alan Perry: Heroinen som skader, er ikke på grunn av Heroinen i stoffet. Heroinen skader på grunn av hvetemel, malt kaffe, bakepulver osv. Hvis heroinen er 10% Heroin og 90% bøff så trenger du ikke være en medisinsk ekspert for å forstå at det er skadelig å sprøyte det inn i armen.

Programleder: Mange på klinikken slik som George lider fortsatt av skader fra
gatestoff. Alan Perry tror ikke du kan skrive ut rent stoff til narkomane uten å lære dem hvordan de skal bruke stoffet.

Alan: Hovedårsaken til dårlig helse blant sprøytenarkomane er ikke urent stoff, men deres dårlige sprøytevaner. De vet ikke hva de driver med. Så vi viser dem ikke hvordan de setter sprøyter trygt, men mindre farlig.

Programleder: Georges ben er blitt amputert bort og blodårene hans har kollapset. For å sette sprøyter må han bruke en åre i lysken helt inn til en arterie. Alan: Når du går inn der, får du noen skarp smerte?

George: Nei Alan: Hvis du treffer en arterie, hvordan vil du gjenkjenne det?
George: Ved at hodet mitt treffer bakken.

Programleder: På 70 tallet var ikke England opptatt av å minimalisere skader fra stoffmisbruk. De adopterte USAs policy om å prøve å knuse stoffmisbruk totalt. Lovlige resepter på stoff var vanskelig å få. Misbrukere som ikke klarte å slutte med stoff måtte finne illegale kilder til stoff.

Resultat: På 80 tallet hadde stoffmisbruk i England tredoblet seg. I Liverpool var det så mye stoff rundt at det ble kalt for «Smack City». Deretter kom
det en enda større trussel. AIDS .

Mer enn noen annen grunn er det AIDS som har fått England tilbake til deres gamle metoder om å forsyne stoffmisbrukere med stoff av eget ønske. I New York er det antatt at mer en 50% av sprøytenarkomane har fått HIV på
grunn av brukte sprøyter. Her i Liverpool er det sammenlignbare tallet på smittede sprøytenarkomane mindre enn 1%.

I et forsøk på å få misbrukere bort fra sprøyter, har Liverpool farmasøyt Jeremy Clitherow utviklet noe de kaller Heroin Joints. Det er vanlige sigaretter med heroin. Hvilken røyk de selv ønsker å røyke, sier han.

Disse sigarettene har mindre risiko både for misbrukeren og for samfunnet.
Jeremy: Vi bruker disse hypodermiske sprøytene til å sprøyte in en bevisst mengde heroin inn i pasientens egne sigaretter. Der vi er i dag, sprøyter vi nøyaktig 60mg farmasøytisk Heroin i hver sigarett.

Programleder: Så National Health Service vill betale for Heroinen men ikke
sigarettene?

Jeremy: Ja, selvfølgelig. Det er pasientens sigaretter med NHS medisiner i.
Programleder: Og Heroin er ikke det eneste stoffet som deles ut her. Clitherow selger også resepter for Kokain, og det er 100% freebase Kokain. Med andre ord, Crack. Så faktisk, når du sprøyter inn Kokain så lager du Crack sigaretter?

Jeremy: Ja

Programleder: I Amerika ville dette hatt en negativ bismak, men ikke for deg?

Jeremy: Det kommer an på hvilken måte du ser på det. Hvis de fortsetter å kjøpe stoff på gata, enten det er heroin, metadon, Crack eller hva som helst, før eller senere vil de gå tom for varene de kjøper. – Jeg vil sette dem i kontakt med systemet så de kan få det stoffet de bruker så langt psykiateren er enig og det skrives ut på en måte som ikke skader deres helse dramatisk.

Programleder: Og du «Dr.Marks» har ingen problemer med å gi folk innsprøytbar Kokain eller Kokain sigaretter?

Dr. Marks: Nei, ikke av prinsipper. Det er pasienter jeg skriver ut Kokain til, og det er pasienter jeg har stoppet å skrive ut Kokain til fordi deres liv ikke ble stabilisert. De fortsetter med kriminalitet osv.. Men det er mange flere vi har skrevet ut Kokain til, som har stabilisert seg til et normalt liv.

Programleder: Michael Lythgoe er en av de som har stabilisert seg til et normalt liv med Kokain. Han har foreskrevet både Kokain spray og Kokain sigaretter fra

Dr. Marks. Før han fikk Kokain på resept kjøpte han ukentlig Kokain for nesten 1000 $ som han først klarte å forsørge via sitt eget firma, men det varte ikke lenge før det kostet ham mye mer enn det.

Programleder: ….så du mistet ditt firma, du mistet kona di, du mistet barna dine og huset ditt, men du fortsatte å gå etter Kokain?

Michael: Ja, det er hva avhengighet er. Det er selve naturen av avhengighet, at man er kjemisk og psykisk tvunget til å fortsette.

Programleder: Nå, etter to år med kontrollert forbruk med foreskrevet stoff, har Mick frivillig redusert sine doser, han har skaffet seg en jobb i et transportfirma og sakte setter han sitt liv sammen igjen. Hvor tror du at du hadde vært vis Dr. Marks ikke hadde foreskrevet deg Kokain?

Michael: Jeg hadde i hvert fall ikke vært her og pratet med deg, og du ville mest
sannsynlig ikke vært interessert i å prate med meg. Jeg hadde vært på gata.

Programleder: Dr. Marks, hvordan vil du svare til kritikere som sier at du ikke er noe annet enn en legal selger, en pusher? Hva med pushere i området rundt klinikken? Alan: Det finnes ikke pushere rundt klinikken.

Programleder: Du har tatt deres kundekrets? Alan: Akkurat, det finnes ikke noe stoff salg der og hele stoffarenaen er forsvunnet. Så hvis du virkelig vil inn i et problem som antagelig hele samfunnet ønsker, så finnes det måter å gjøre det på.

Programleder: Hva vil du «Julia» si til mennesker som spør: Hvorfor gi narkomane det de vil ha? Hvorfor skal vi gi dem stoff?

Julia: Så de kan leve, så de kan få en mulighet å leve som alle andre gjør. Ingen vil nøle med å gi insulin til diabetikere og i mine øyne er det samme. Jeg trenger heroin for å leve.

Dr. Marks: Jeg ville være enig. Det er hva den Engelske stat arrangerer. At det finnes et legalt å kontrollert tilbud av stoff. Hele konseptet bak dette er kontroll.

Programleder: Og det finnes tegn på at kontroll virker. Rundt området for klinikken, sier Allan Perry at Politiet rapporterer en betydelig nedgang i stoffrelatert kriminalitet, og så lenge misbrukerne ikke lenger behøver å selge stoff for å forsørge sitt misbruk, rekrutterer de ikke nye misbrukere og så langt er det færre som begynner med stoff.

Men hva skjedde når W.O.D. stoppet Liverpool Experimentet?

Av Dr. John Marks

Fra 1982 til 1996 ble Halton Drug Services ledet av Halton Health myndigheter under ledelse av dr. John Marks. De ble på dette tidspunkt berømt over hele verden for dets nyskapende behandlingspolitikk og ledelse av behandling av harde narkomane.

De hadde besøk av politikere, leger, eksperter innen behandlingsapparatet, forskere osv. Alle sendt på å utforske og rapportere fenomenet , som var stoffklinikken i Widnes. Grunn til at folk kom var de fantastiske resultater, som ble skapt på klinikken.

Meget bra resultater:

Reduksjon i stoffrelatert kriminalitet ble redusert 12 ganger. Reduksjon av tilfeller nye stoffavhengige blev redusert 15 ganger. Forbedret sunnhet og bedre sosial standard for de stoffavhengige. Ingen nye HIV tilfeller. Ingen dødsfall som følge av stoff.

Stopp for tilførsel av stoffer til det illegale marked, som blev totalt eliminert.
Fordelene for lokalsamfunnet var øyeblikkelig synlige. Det var stor støtte fra
forretningsfolk, politi, tilsynsførende, sosialtjenester, fagfolk fra helsevesenet i en slik utstrekning, at Widnes modellen som innført i den regionale enhet av Liverpool, («Skadereduksjonspolitikken» som den blev kalt) blev en modell for god praksis og blev promovert over hele landet (ENGLAND).

Bevisene på dette kan ses i mange avisartikler fra den periode. Gjennom TV, radio og aviser lærte andre bydeler om dette og kopierte således Widnes` erfaring.

Senteret ble utviklet i Sveits og Australia, mens andre områder ble
mer fleksible i behandling av narkomane ved å ta mange av Widnes’ metoder i bruk. I april 1995 blev kontrakten om levering av narkobehandling overført fra Halton General Hospital, (som hadde hatt suksess og høstet store erfaringer gjennom 15 år) til WCHC, der den medisinske direktøren underkjente kontrakten med John Marks.

WCHC hadde ikke nok erfaring eller trenet personale. WCHC’s styreformann tok sin avskjed. WCHC’s administrative leder blev sparket. WCHC gav ikke engang John Marks et tilbud om levering av medisin.

Liverpool er nå en by med noen av de hurtigst voksende stoffproblemer i landet. De nyinnførte og suksessfulle retningslinjer for Widnes klinikken blev splittet fra den ene dag til den andre og det samme skjedde med den mest verdifulle og erfarne personalgruppe.

Faktisk blev hver eneste av de 20 ansatte erstattet innen 18 måneder.
Forbudstilhengernes forskrifter om innstramninger av behandlingen blev innført og kaos hersket med et tragisk resultat til følge.

Over 20 stoffavhengige døde som et direkte resultat av forandringen i politikken de første 6 måneder. Inntil nå (gammel artikkel) er ytterligere 30-40 mennesker døde (husk på at fra 1982-1995 var det ingen dødsfall).

Stoffhandelen har utviklet seg så den ikke lengre er under kontroll. Den lokale stoffpatruljen anslår at det nå er 60-80 pushere i Halton. (Husk at fra 1982 -1995 var det sorte marked bortfalt).

De stoffavhengiges helse ble dårligere da de vendte tilbake til å bruke ukontrollerte gatestoffer, som ofte blir brukt intravenøst. Alkoholmisbruket er steget; en dag samlet jeg 20 spritflasker etterlatt rundt om klinikken.

Metadon, som deles ut på klinikken, blir åpenlyst solgt på gaten for uunngåelig å havne i hendene på ikke-avhengige som stadig får overdoser.

Bruk av Benzodiazepiner er også steget dramatisk ikke kun gjennom det illegale
marked, men også via lovlige resepter ustedt av klinikkens lege i et lyssky forsøk på å roe stoffbrukerne og få dem til at akseptere metadonen.

Det oppfordres til enten å lukke bestemte apoteker- butikker eller å stoppe deres utlevering av metadon til stoffavhengige pga. handelen med stoffene, spritpåvirket oppførsel og trusler mot borgere.

De 30 dødsfallene betyr at over 50 små barn er uten en mor eller en far. Andre
avhengige har måttet få amputert lemmer, og noen har fått byller, blodforgiftning og leverbetennelse, hvilket tydeliggjør hvordan de lider.

Mange andre avhengige har fått fjernet deres barn, som er blitt anbrakt utenfor
hjemmet, andre igjen har mistet deres arbeide og ekteskap er gått i stykker som følge av at deres liv som er endt i kaos.

Oversatt til Dansk av Tom Linnert Jensen – www.brugerforeningen.dk

Oversatt til Norsk av Niels Roald

www.skadereduksjon.no